”Hvor er Indre Enfold?”

har jeg spurt meg selv om mange ganger. Til nå har jeg ikke fått svar. Jeg har lenge innbilt meg at det må være et sted i Østfold, helst nær svenskegrensen. Sikker er jeg ikke.

En tid trodde jeg at det var i Andebu i Vestfold. Før jeg flyttet dit, syklet jeg mange ganger gjennom Andebu sentrum uten noen gang å skjønne hvor det var.

”Luftetur igjen”

i går fra starten rett utenfor Suntisuk (ett av bildene). Startplassen er ikke stor, men grei nok når det er litt vind inn. Vinden var ganske så skiftende på styrke og retning ved 16-tiden da jeg kom dit, så det ble litt venting. Mulig det var noen tilløp til dust devils borte i sukkerrørene, det raslet iallfall veldig kraftig.

Jeg surret litt rundt i området og klatret opp til 1250 meter på det meste. Det var litt småtermikk her og der, men ikke de store og kraftige boblene. Jeg vinket til noen kjente fra 300 meters høyde.

Borte ved Satakean (bildet) er risdyrkingen i full gang med pløying og såing. Satakean var nesten omringet av vann.

Dette var muligens siste turen med denne motoren. Jeg ser frem til å få ny motor med elektrisk starter og vannkjøling. Den blir noen kilo tyngre, men det skal vel gå.

”Obama obese, Osama bin Laden, Iran, atom bomb”

er muligens en overskrift som kan lokke engelsktalende til å klikke seg inn på bloggen min. Den kjøttmeisoverskriften (big tits) virket jo ikke i det hele tatt! (men de skal jo være i resesjon der borte med derav følgende minimal interesse for kjøttmeis og meisefugler).

Nå hadde jeg jo ikke lagt inn noen ”metatags” i det hele tatt. De virket bra for en del år siden, og virker visst fremdeles for en del søkemotorer, men hos Google skal de ikke fungere.

Så nå gjør jeg et nytt forsøk for å se om jeg kan tiltrekke noen flere amerikanske surfere. De har ikke funnet frem til bloggen min i det siste. Av en eller annen grunn (?)

”Soengsang”

er det nærmeste litt større tettstedet her. Egentlig er det vel ikke noe annet enn et stort veikryss, men det er banker her og det meste av det en trenger til det daglige. Det er et stort marked med kjøtt, frukt og grønnsaker og diverse. Noen restauranter og diverse forretninger med byggevarer, husholdningsmaskiner, TV, apotek, mobiltelefoner, verksteder, sykehus. I det hele tatt det meste. Suntisuk ligger omtrent 15 km i sydlig retning. Tar man til venstre i veikrysset, kommer man til Khorat og videre til Bangkok. Rett frem går veien til Nong Ki. Til høyre går veien til Pakham og videre til Nang Rong.

Kjekt å sitte som en konge og se ned på alle ”undersåttene”. De sysler med sitt, mens jeg har et friminutt fra virkeligheten.

”Fordundre meg”

støtte jeg ikke borti en bergenser her forleden. Med Kjell Aukrusts Olram Slåpen fra Knøsesmuget friskt i minnet (eller Knøsesmauet som det heter der borte), han med Bergensvitsene, holdt jeg på å dette av pinnen.

Tror du ikke mannen spurte meg: ”Hvilken dag er det i dag?”

For å unngå misforståelser så jeg meg nødt til å svare: ”Det er mandag - i denne uken!”

(Dersom det er noen som ikke skjønner hvorfor jeg måtte svare slik, må jeg bare henvise til to tidligere innlegg fra desember i denne bloggen)

”Flyging fra Khao Phrik nær Khao Yai”

Ble ringt opp av en av pilotene i Khorat-klubben midt på dagen. Jeg pakket i full fart og så dro vi av gårde. Vi var fremme ved 15-tiden og klatret opp til startplassen 200 høydemeter opp.

Jeg var så heldig at jeg fikk låne en sele med fallskjerm. Dessverre var vinden litt fra siden og selve startplassen kunne vært større. Man er avhengig av noen sekundmeter vind inn slik at man kan baklengsstarte for det er ikke mange meterne å løpe på og selve starten er helt flat.

For meg ble det litt nærkontakt med buskene rett nedenfor, men alt gikk greit med meg og vingen. Vi var fem piloter til sammen, derav en tandempilot som fløy med to passasjerer, og de andre fikk fine turer.

Ikke langt unna ligger Kao Sadao som er et bedre flysted. Får prøve det en annen gang.

”Skapseriøsitet og fragmentert kunnskap”

er hva jeg rett som det er bedriver og legger frem i denne bloggen. Ikke ulik mange andre sitter jeg inne i skapet mitt. Døren er lukket, og det er mørkt og trygt. Her kan jeg sysle med mine egne saker. Av og til åpner jeg døren på gløtt.

OJ! Hva er det jeg ser? Utrolig hvor mye lys som kommer inn gjennom en ørliten sprekk. Jeg får den ene åpenbaringen etter den andre. Herre min jemini, jøje meg, ååå!, gud bedre – det bare detter ut av meg.

For noen dager siden skrev jeg at jeg nesten ”sultet i hjel” som liten. Takket være legevitenskapen som påstod at spebarn skulle ha en tilmålt mengde melk pr. måltid. Det er hva jeg vil kalle fragmentert kunnskap.

I 2009 er det ganske så mange milliarder mennesker som rusler omkring på denne jordkloden. Med all forskningen på riktig kosthold burde det ha kommet ut noe mer enn fragmentert kunnskap, men jeg kan ikke se at det er tilfelle. Det ene kostholdsrådet slår det andre i hjel. Helheten mangler. Mulig det er informasjonen som svikter ved at den blir tabloidisert av forskere og media.

Slik jeg ser det fra skapet mitt, (jeg understreker fra skapet mitt), går det nok minst tusen år! før det blir noen konsensus. I mellomtiden velger jeg å ta en titt ut bakdøren. Den gangen da menneskene levde i ”naturtilstanden” og måtte nøye seg med å spise det de fant for å overleve. Det meste kunne spises. Hadde man tilgang til kjøtt, spiste man kjøtt. Råket man ut for en mengde spiselige rotknoller, forsynte man seg grådig av det matfatet.

Her jeg sitter i skapet mitt, har jeg sluttet å tro på ”sunn mat”. Det overlater jeg til helsefreakene. Jeg stikker heller ut bakdøren og spiser det jeg finner der ute. Som for eksempel røde maur…

”Den store termikkdagen”

var i dag. Skulle teste hvor høyt termikken gikk, men jeg var trolig litt for sent ute. Jeg kom ikke i lufta før nesten 17, og da var det bare en drøy time til solnedgang. En bomstart laget ekstra forsinkelse. Da jeg endelig kom i lufta, var det noe termikk. Det steg med over 2 meter i sekundet når jeg hadde gasspådrag for 0 synk, og jeg skrudde meg sakte oppover til 1.520 meter over havet. Der oppe var inversjonen veldig tydelig med masse dis. Over var det klar himmel så langt bortover jeg kunne se. Landet rett utenfor huset i dag (se bildet).

Jeg må nok være litt tidligere ute, skal jeg få mer termikk. 16-tiden kan vel være passe. Ellers er det mange dust devils når det er på det varmeste her nå, så noe særlig tidligere enn 16 tar jeg ikke sjansen på.

Folk svir av sukkerrørmarkene rundt omkring, så jeg har fine vindmarkører mange steder. Ellers økte vinden på med høyden. I natt og i morgen melder meteorogrammet over 20 knop i høyden, så jeg drøyer vel litt med å fly, tror jeg.

– Nå er det forresten blitt tidlig morgen, og det er utrolig hvor godt det klaffer med vindstyrken i meteorogrammet. Nå driver ungene å flyr med drager rett utenfor her.

”Så sant som det er sagt”

ER et utrolig interessant uttrykk. At noe er sagt, er aldri noe uttrykk for sannhetsgehalten. Snarere tvert i mot, vil de fleste si.

Uttrykket er en vanlig følgesvenn når noen har fortalt en god historie (en historie blir sjelden god om fortelleren ikke tar seg en del friheter, legger inn overdrivelser og små usannheter, gjerne ren løgn om det passer seg slik) og runder den av slik: ”Det er så sant som det er sagt!” Gjerne med et glimt i øyet for å understreke hvor sann historien er…

”Endelig varmere vær her”

slik at det var passe temperatur i 1450 meter. Hadde nye støvler i dag (se ett av bildene!), og de var behagelige å starte i. Det var lite vind ved 16-tiden, og jeg hadde egentlig tenkt å dra til i Kok Noi hvor startområdet er veldig stort. Men så hadde de lagt ut hakket tapioka på den vanlige startplassen, ikke den klissete og våte guffen. Det var også fin plass i kanten til å legge ut skjermen. Virkelig fint underlag å starte på. Det var mykt som det mykeste teppe å løpe på; det var kan hende derfor løpeturen ble ekstra lang i dag…

Rishøsten er nå avsluttet, og det slippes ut vann fra reservoarer for å ta en ny avling. Det var bare så det blinket i vann bortover markene. Sola hadde skint hele dagen, og det var 30 grader i skyggen da jeg startet. (Ikke fritt for at jeg sendte noen strøtanker til vinterkalde Norge) I noen områder var det til dels mye termikk. Jeg lå og skrudde en boble med gjennomsnittlig stig på 3,4 meter i sekundet med bare litt gasspådrag. Noen steder rykket det til med 5-6 meter. Snille og store bobler. Samtidig var det store områder med bare synk. Jeg tror jeg skal bruke en del tid på termikkflyging her fremfor å fly fra A til B. Jeg må jo sjekke ut hvor høyt termikken går.

I kanten av jungelen drev noen med å svi av skog. Flammene stod flere meter i været der hvor det går an å se gule flammer på bildet. Jeg må nok ta en tur innover jungelen en gang. Må bare passe på å ha god høyde og helst medvind tilbake slik at jeg er helt sikker på ikke å lande i trærne om jeg skulle få motorstopp.

På idrettsplassen rett utenfor her stod vinden på tvers, så jeg valgt å sikre og lande der jeg startet. En fin tur.

”Vi blir lurt!!!”

Faktisk hele tiden.

- Er det mulig?! spør du.

- Ja, sier jeg. – Jaaa! UNØDVENDIG Å UNDERSTREKE AT SVARET ER JAAA! MEN JEG GJØR DET NÅ LIKEVEL. UNØDVENDIG Å SI AT JEG ER ALLVITENDE, DYKTIG, INTELLIGENT OG ALT DET DER, men jeg sier det nå likevel. Om DU ikke har forstått det før, så gjør du det nå…

Altså. Hvor var det jeg var? – Det var den kronikken på forskning.no (http://www.forskning.no/artikler/2009/januar/207538 ) med overskriften ”Tynnere av å trene?” Les artikkelen og du skjønner grunnen til spørsmålstegnet. – Den satte hodet i gang med å arbeide.

For jeg har bestandig trodd at sumobryterne i Japan spiste flesk og fetevarer for å komme opp i størrelse. Det er jo enkel logikk! Spiser du flesk, så blir du fleskete. Så viser det seg at de har spist karbohydratrik mat og UNNGÅTT flesk og annet som jeg et helt liv har trodd la seg rundt livet og tettet til blodårer både her og der.

Jeg er blitt lurt! Når jeg tenker etter, startet det for lenge, lenge siden. Da jeg var noen måneder gammel, fikk jeg melkeblanding, men bare en strengt tilmålt mengde. Jeg skrek etter hvert måltid fordi jeg trolig fikk for lite mat (det forstod moren min da nestemann ble født). Bestefaren min var lege og doserte at når vi var på ferie, måtte vi vente én time (eller var det tre? – iallfall virket det slik!) før vi kunne bade. Vi kunne nemlig få KRAMPE. Ingen av oss visste hva krampe var. Dessuten kunne vi ikke svømme og lå bare og plasket på grunna. Vi ble lurt!

Siden har det bare ballet på seg. Nå forstår jeg at jeg blir lurt hver eneste dag. Det er bare å innse det.

Nå ser jeg frem til 1. april. Det er for meg den eneste sikre dagen i året hvor jeg IKKE blir lurt.

”Pervertert kunnskap (4)”

”Matematikk er nåtidens latin” er dagens postulat fra min side. For noen hundre år siden var det ikke måte på hvilke ferdigheter som kunne overføres fra det å lære latin. Siden er det blitt stille.

I dag er det matematikken som skal ha de samme egenskapene. Utrolig at det går an å påstå noe slikt. Den gangen latin var kunnskapens kilde og latinkunnskaper ble påstått å ha overføringsverdi til andre områder, lærte man faktisk ikke annet enn – LATIN! Lærer man matematikk i dag, så lærer man matematikk og bare matematikk.

Jeg sier IKKE at matematikk ikke er viktig. Selvsagt er matematikk viktig der det er behov for matematiske kunnskaper. Men med hånden på hjertet: Hvor mange av oss har egentlig behov for den avanserte skolematematikken i det daglige liv?

Hos mange norske skoleelever er det en massiv motvilje mot matematikk. Det må tas alvorlig. Mulig at motviljen ligger i at mer enn 90 % av lærerne på 8. trinn som underviser i faget ikke har fordypning i matematikk? (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/skole/article2856854.ece) Kan hende bør den avanserte matematikken læres når det virkelig er behov for å mestre den? Hvis ikke, er det fare for at matematikken, som latinen, kan falle i sin egen grav. Avansert matematikk er ikke noe for elever flest som har nok med å beherske enklere former for regning.

Uansett er det ikke bra om matematikken i skolen blir en slags pervertert aktivitet for selvplagere. Ikke mange kan snakke flytende latin i dag; det er ikke noe stort tap. Med matematikken stiller det seg helt annerledes.

”Paramotor i Khorat”

Jeg hadde ikke med motoren fordi bilen måtte på service mandag morgen. Men stakk likevel innom startplassen i Khorat søndag kveld. Det var tilnærmet vindstille. Et lite trekk skiftet stadig 180 grader og gjorde det litt vanskelig å starte. Jeg legger ved 4 bilder fra flygingen på kvelden. Den store klumpete skjermen er en diger tandemfarkost på hjul. Det var en som lurte på om dette var noe for ham som fikk seg en tur. På kvelden var det en liten feiring av en som hadde fødselsdag. God stemning med mye latter og mange muntre historier som jeg dessverre ikke skjønte helt (språket).

I begynnelsen av februar blir det noe flyging i Khonburi ikke så langt herfra. Det er også noen som flyr paraglider på Si Khiu. Mulig jeg blir med der en gang, for jeg kunne få låne seletøy med fallskjerm. Fra Si Khiu kan en fly hele året, i og med at det er to starter der på motsatt vindretning (den ene med 20 minutters gange). Ifølge kjentfolk var termikken myk og fin hele året, men det vet jeg ikke helt om jeg tror på. Uansett er det verdt å prøve. Etter hva jeg forstår flyr ikke så mange med vario her; da går de vel glipp av mange fine bobler.

”Unnskyld ulven”

sier jeg en gang til. Unnskyld for at jeg rett som det er sammenligner deg med dine artsfrender blant menneskene, psykopatene og mennesker med sterke psykopatiske trekk. Det var ikke pent gjort.

Jeg vet ikke om så veldig mange psykopater, men noen har jeg da støtt på i arbeidslivet. Langs deres sti ligger ofte en rekke ofre, mens de selv går fri og soler seg i glansen av spyttslikkerne de omgir seg med. Dersom du selv ikke vet om noen psykopater eller noen med psykopatiske trekk, bør du tenke deg litt om. Ett av kjennetegnene ved disse personene kan være at de er HUMØRSYKE. Man vet kort og godt ikke hvor man har dem. Den ene dagen skinner de som sola en varm sommerdag, den neste dagen er det torden og lynild.

Det beklagelige er at psykopatene eller personer med psykopatiske trekk, svært ofte finnes i lederposisjoner hvor de får utløp for sitt forkvaklete sjelsliv. De er utrolig flinke til å manøvrere seg i posisjon og går gjerne ”over lik”.

Min påstand er at de fleste ledere har en liten (eller en stor) psykopat ”i magen”. Det er viktig for lederne å være klar over dette selv, for de har ofte større makt enn de tror. Politiske ledere, verneombudene rundt på større arbeidsplasser og Arbeidstilsynet bør også vite dette. Mange vet det nok, men veien fra viten til handling er lang og går ofte gjennom juridisk krattskog. Derfor er det ofte bare DØDEN som befrir oss fra psykopatenes diktatur.

”Svetting, svetting og atter svetting”

enda jeg bare gjorde to startforsøk. Da jeg kom til starten skiftet vinden vel mye på retning og styrke, så jeg valgte å drøye noen titalls minutter mens jeg studerte vindpølsa. Etter oppvarming av motoren begynte det å bli litt lite vind. Det vil si akkurat så lite at paraglideren er veldig følsom på retningen.

I første startforsøket begynte vingen å vandre mot venstre. Jeg fulgte etter, men kom ut i noe kutråkk eller vannbøffeltråkk som gjorde at det ble umulig å løpe fort. Fotsporene var ikke akkurat mitt skonummer! Avbrutt start. Og svetting. Jeg hadde jo kledd meg godt i og med at det var ganske kaldt i høyere luftlag. Dit skulle jeg ikke komme i dag.

I andre startforsøket kom høyre side opp først og vingen begynte å dreie. Igjen var det av med alt utstyret.

Alle gode ting er tre, men jeg valgte å drøye det tredje startforsøket til en annen dag.

Skal si jeg ser frem til å få ny motor med elektrisk starter. Da er det bare å legge ut skjermen, spenne på utstyret, varmkjøre motoren og starte. Hvis jeg bomstarter, trenger jeg bare hjelp til å legge ut skjermen igjen i tilfelle jeg forlengsstarter.

Nå starter jeg motoren med å slå på propellen (det er faktisk ganske så tungt om den ikke starter med en gang), spenner på motoren og varmkjører den. Så er det av med alt utstyret, legge ut skjermen, starte motoren på nytt. Dersom det blir bomstart, er det av med alt, legge ut skjermen, starte motoren på nytt, på med utstyret. Først da kan jeg starte igjen. Slikt blir det svetting av.

BILDE: Paraglideren ser frem til å komme inn i sekken sin!

”Kan en troende muslim ha griseflaks og spise svinaktig god mat?”

Sikkert et dumt spørsmål. På grensen til det blasfemiske, vil sikkert noen si.

De språklige minefeltene er mange, og man må ta seg i vare. Selv hadde jeg lenge levd i den villfarelsen at ”neger” var et nøytralt ord, men så plutselig en dag ble jeg satt på plass av en farget mann; jeg måtte si farget eller svart.

Akkurat da følte jeg meg nesten åndssvak. Før jeg tok meg i det. ”Åndssvak” var jo også utgått på dato. Men å si at jeg nesten følte meg ”psykisk utviklingshemmet”, var et dårlig alternativ. Kanskje ”dum” hadde passet bedre? Men det går jo ikke an å si til folk at de er dumme? Og når jeg ikke kan si det om andre, kan jeg vel heller ikke si det om meg selv? Kan jeg vel? Det verste er jo at det kunne være sant! At jeg er dum, mener jeg.

Nå er det jeg kommer på den testen jeg kom over helt tilfeldig på Internett et sted: ”Test for dummies”. Du skal lime inn denne linken i adressefeltet: www.dummy-or-not.com og klikke på den. Dersom alt fungerer slik det skal, kommer denne meldingen opp: ”Your harddisk will be erased! Do you want to continue? Press YES or NO.” Problemet er bare at slettingen av innholdet på harddisken allerede starter nå du klikker på linken. Tar du sjansen på det?

Dersom du ikke tok sjansen, hadde DU (grise)flaks. DETTE KUNNE GÅTT RIKTIG ILLE!. For harddisken! Nå er det viktig at du advarer andre mot å gå i den fellen du så klokeligen unngikk selv. Du lot deg ikke lure! Send e-post til venner og kjente (med Bcc til atlezeiner@gmail.com) for at de ikke skal gå i fellen som du holdt deg unna.

Alle som videresender denne meldingen til andre med kopi til meg, skal få tilbakemelding. Mer om dette senere (sannsynligvis).

“Tilbake til år 0”

Jeg ble trist, veldig trist da jeg nylig leste ”Den siste reisen til Phnom Penh” av Jesper Huor. Ettersom jeg beveget meg gjennom boken, kjente jeg en fysisk matthet komme sigende. På omslaget står det ”En maidag i 1977 forlot Someth Huor sin svenske kone og deres to år gamle sønn for å reise til hjemlandet Kambodsja og støtte den store samfunnsomveltningen ledet av Røde Khmers sterke leder Pol Pot. Han kom aldri tilbake.”

I boken skriver Jesper Huor om hvordan han forsøker å finne ut av hva som skjedde med faren den gangen i 1977. Letingen fører ham både tilbake og fremover i tid fra 1977. Boken kan anbefales.

Salot Sâr studerte i Frankrike sammen med flere andre som siden ble Røde Khmer-ledere. Siden tok han navnet Pol Pot (se bildet). Av yrke skal han ha vært lærer.

Kan hende forleste han og flere andre seg på den franske revolusjonen fra 1789? Der forsøkte de også å starte med år 0. Døgnet fikk 10 timer a 100 minutter, året fikk 12 måneder a 30 dager. Den 30. mars 1791 aksepterte den franske nasjonalforsamlingen at en meter skulle tilsvare en ti-milliondel av avstanden fra nordpolen til ekvator gjennom Paris. Ikke så galt når jordens omkrets fra pol til pol for tiden skal være 40.008 kilometer. Egentlig godt gjort med en feil på bare 2 millimeter. Under revolusjonen ble det nok gjort større feil…

Den nye tidsregningen fikk kort levetid, men meteren eksisterer den dag i dag. Definisjonen er noe endret: I 1983 ble det bestemt at en meter er strekningen lys forplanter seg i vakuum i løpet av nøyaktig 1/299.792.458 dels sekund.

Men Pol Pot er død. År 0 kan være et slags tidløst minnesmerke over ham og andre feilslåtte revolusjoner. Viljen var muligens god på ett eller annet tidspunkt, men for mye makt ble samlet på få hender uten at et uavhengig rettsapparat hadde mulighet til å si stopp (Slik det har skjedd i mange land: Sovjetunionen, folkerepublikken Kina, Iran og andre land som har vært og er styrt av despoter).

Someth Huor er også død. Om ham og noe av det som skjedde i Kambodsja, kan du lese i ”Den siste reisen til Phnom Penh”.

”Survival of the Fittest – en strøtanke til”

Nasjonal Samling innførte i juli 1942 Lov nr. 1 til vern om folkeætten (se http://www.aftenposten.no/nyheter/article2846612.ece). De mente at ti prosent av befolkningen, eller ca. 330.000 personer, var av så dårlig kvalitet at de burde steriliseres. I Europa var det visstnok bare i Tyskland at en lignende lov ble vedtatt under 2. verdenskrig.

Til Nasjonal Samlings forsvar (JEG forsvarer ikke NS!) må det sies at veldig mange tenkte slik på den tiden. Den hvite, ariske rasen måtte forsvares mot innblanding fra uønskede elementer. Det gjaldt å være ”blond som Hitler (kvartjøden (sier onde tunger) med svart hår), slank som Göring (han var feit og dvask) og velskapt som Goebbels (han med klumpfoten).”

Min påstand er at noe som ligner på fortidens ”vern om folkeætten” foregår i dag i skjæringspunktet mellom medisin og politikk, men mer i det skjulte. Når jeg ikke skriver mer om dette, men kun åpner døren til denne virkeligheten på gløtt, er det fordi bare tanken på massegravene, tilintetgjørelsesleirene og dødsmarkene i utallige kriger (men også sykehus og lignende institusjoner) fra fortid, nåtid og fremtid gjør meg uvel.

SMEKK! Da er døren smekket igjen. Så får dere se til å holde fred der nede i Midt-Østen og andre steder! Da vil sikkert både Gud, Jahve og Allah bli glade. Om de da eksisterer.

Når jeg ser på de stygge pekene de såkalte troende gjør mot hverandre, må jeg virkelig undre meg på om det kan være sant at Gud/Jahve/Allah skapte mennesket i sitt bilde. På meg virker det granngivelig som det må være omvendt.

SMEKK!

”Kreativ mekking”

har jeg absolutt sansen for, men jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg fikk tilbake sykkelen min etter at en lokal altmuligmann hadde fikset på den.

Det vesentlige var at han fikk reparert kranken hvor det var en kjempeslark (hva han gjorde, vet jeg ikke… - men slarken ble iallfall borte). I ettertid har jeg riktignok begynt å lure.

Samtidig var det slark i hjullagrene på forhjulet (se bildet). Da jeg fikk sykkelen tilbake, stusset jeg over at den hendelen som brukes til å stramme og feste hjulet skikkelig til gaffelen stod motsatt vei. Den var åpen, men gikk ikke an å stramme.

Da var det jeg oppdaget det: Han hadde strammet hjullagrene slik at de var helt låst!!! Når hjulet rullet, var det hele bolten som beveget seg. Derfor kunne ikke hjulet festes til gaffelen. Helt utrolig!!!

Dersom du ikke vet det (?), strammes hjullagrene ved at man skrur de indre skruene innover motsatt vei på høyre og venstre side. Dersom man snurrer hjulet rundt mens man holder i den gjennomgående bolten og kjenner en svak napping, er lagrene strammet for mye. Da må man slakke så mye at hjulet akkurat går rundt uten motstand.

I dette tilfellet var altså lagrene strammet så hardt at hjulet ikke gikk rundt i det hele tatt(!) om man holdt hardt i bolten. Ingen slark, men hjullagrene hadde nå absolutt ingen funksjon! Utrolig! Helt utrolig!!

Nå er tidspunktet kommet for å fortelle sannheten. Bakom det berømte smilet (som nok må sies mange ganger å inneholde noe helt annet enn hva naive nordboere tror) så er det en ”felle” i dette landet. Noen, faktisk ganske mange, er så livredde for å ”miste ansikt” at de ikke kan innrømme at de ikke har peiling… Det blir det mange morsomme episoder av. Viktig med humor her, for det er lett å bli sint og irritert.

Ellers er det fremdeles mye vind fra NØ. Mellom 30 og 35 knop 5-600 meter opp i går. Og kaldt som bare det om morgenen. Under 10 grader faktisk.

”Navler og global oppvarming”

- Hva har de to med hverandre å gjøre? Ikke så rent lite, spør du meg.

Ser jeg ned en varm sommerdag, kan jeg ikke unngå å se den. NAVLEN! Min navle. Ikke akkurat det vakreste syn jeg vet, men den er nå en gang min.

Uttrykket ”verdens navle” er et blinkskudd. Spør du meg. Hvem er verdens navle? gidder jeg ikke en gang å svare; det er jo selvsagt!

Når jeg nå sitter og betrakter denne navlen (min navle) fordi jeg ikke orker å løfte blikket mot horisonten, da er det jeg begynner å TENKE. Grunnen til at jeg stirrer så stivt på denne navlen er ikke, om du måtte tro det, at jeg er en navlebeskuer. Men en navle er nå en gang en navle, og kan aldri bli noe annet enn en navle. Og som sagt, denne navlen er nå en gang min

Så sitter jeg der i varmen og betrakter svetten som pipler ut der jeg vansmekter i varmen. Det er jo slik det er å sitte i varmen. Det blir det svetting av. Og svetten finner selvsagt veien til… Ja, akkurat. Til navlen. Eller rettere sagt den fordypningen der navlen gjemmer seg når jeg sitter slik jeg gjør i varmen.

Ååååh! Det er varmt. Jeg ser på navlen. Min egen navle. Som nå ligger skjult i en liten saltsjø av svette.

Av alt tenker jeg nå på Gro! Gro Harlem Brundtland. Og jeg er så enig, så enig. Det er den globale oppvarmingen! Selvsagt er det den. Hva var det hun sa, forresten? ”Nå er det umoralsk å si at den globale oppvarmingen ikke er menneskeskapt.” Var det ikke noe slikt? UMORALSK – jeg spytter ut ordet. Så stygt er det

Hva kan jeg gjøre med den menneskeskapte globale oppvarmingen? JEG HAR ALDRI LAGT SKJUL PÅ AT JEG ER FLINK OG VET SVARENE PÅ DET MESTE.

- Nå var du beskjeden, Atle, du vet jo alt, (SIER DU. (Iallfall HØRTE jeg du sa akkurat det))

Man på ta saken i egne hender. Gjøre noe! Handle!

Og det er akkurat hva jeg gjør. Jeg handler. Reiser meg opp og trekker inn i skyggen. Rett avgjørelse til rett tid. Rak i ryggen. Det blir så svalt at jeg må ta på en skjorte (min menneskeskapte globale oppvarming blir avløst av min egen menneskeskapte globale nedkjøling – iallfall føles det slik). Navlen kan jeg ikke lenger se.

Da er det jeg får en uimotståelig trang til å synge og jeg stemmer i:

Mot i brystet vett i pannen stål i ben og armer, ryggen tak og blikket fritt, se det er bra.
Tåle slit og tåle sludd, og tåle frost og varme, slike gutter det vil gamle Norge ha.
Hold nå takten der, intet mudder her, la dem se vi er av rette slag.
Bare lek, ja men av den skal fremtidskrefter vokse, derfor er det alvor i vår lek i dag.

Der hvor lien brattest stuper setter han utover, gutten på de glatte ski så spruten står.
Jenten etter, fæle ting hva slik en unge vover, du skal se en vakker dag hun gutten slår.
Sne og is og vann, fjell og skog og strand, der er nok en kan få prøve på.
Ski og skøyter, båt og hjul det er en lyst å bruke, beste kunsten dog på egne ben å stå.

Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om, og om, og om igjen.
Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, mot og kraft det vinnes litt og litt om sen. Ta nå muntert i, intet fuskeri, er da ikke vi mor Norges børn?
Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne, krefter som kan holde ut en alvorstørn.

OG KJENNER MEG MYE BEDRE.

SAMTIDIG TENKER JEG PÅ GRO: DET ER TYPISK NORSK Å VÆRE GOD!

Den dama kan sannelig få sagt det!

”Big tits, small tits, or just tits”

"Store meiser, små meiser eller bare meiser" er hva overskriften kan oversettes til. Bildet til venstre er av en kjøttmeis (great tit). For de som er interessert i ornitologi har vi flere: Titmice, tomtits, blue tits, march tits, willow tits, elegant tits, black tits og mange, mange flere.

På ettervinteren når sola skinner kan man høre kjøttmeisen fløyte i vinterskogen. Våren er ennå langt unna. Når vi hører kjøttmeisen begynner å synge så vidt, vet vi at den er på vei.

På en norsk ornitologiside på nettet hadde man for noen år siden gjort seg litt strev med å oversette de norske fuglenavnene til engelsk. Over natten ble det så mange treff på sidene at serveren ble sprengt!!! Hvorfor denne enorme interessen for fugler og meiser i særdeleshet? Slå opp i en engelsk ordbok og se selv om du ikke vet svaret.

Nå gjør jeg det samme eksperimentet. Jeg har en teller som viser nasjonaliteten til de som er inne på siden. For tiden er det blant annet 133 fra Norge, 22 fra USA, 12 fra Sverige og 10 fra Sveits som har vært innom. Så nå lurer jeg veldig på hvilket land som får den største prosentvise økningen frem til over neste helg.

DETTE KAN BLI SPENNENDE GRUNNFORSKNING!


Free Counters

”Slutt på Survival of the Fittest? – en strøtanke”

En gang for lenge siden i en innsjø i Japan fant man noen krabber som hadde et mønster på ryggskjoldet som lignet på en samuraikriger. Hver gang fiskerne fikk en slik krabbe, kastet de den ut. Etter som årene gikk, ble det flere og flere krabber som hadde samuraikrigere på ryggskjoldet. Til slutt var disse krabbene i flertall.

Driver vi med noe av det samme når det gjelder oss mennesker når vi eliminerer ”uønskede” individer på fosterstadiet? (Down’s syndrom, ryggmargsbrokk etc. – listen vil vokse ettersom fosterdiagnostikken blir mer avansert).

Samtidig kan mennesker med dødelige og arvelige sykdommer på grunn av fremskritt i medisinen, nå formere seg i langt større grad enn før. Dette er vår tids ”samuraikrabber”.

Her skal jeg ikke gå inn på nazistenes fjerning av uønskede elementer (psykisk utviklingshemmede og andre) eller mange lands kastrering av ”mindreverdige” individer. Mer om dette kan komme senere.

Men det er neppe kontroversielt å påstå at moderne medisin er en av de vesentlige faktorene i endringen av det totale menneskelige genom.

”Han var fra Bergen! 2”

Fremdeles kraftig vind fra nord…

Forleden falt det seg slik at jeg fortalte historien nedenfor (den om brennevinets forbannelse) til en mann fra, ja, han var fra Bergen! Av alle steder på denne jord (Men ikke fra Knøsesmuget). Mulig jeg er en elendig forteller.

For det var ingen reaksjon fra bergenseren. Ikke en gang et lite smil. Vi fortsatte å prate om andre ting.

Senere på dagen fikk jeg anledning til å teste historien på en engelskmann. Og faktisk. HAN LO!

Jeg foreslår derfor at Bergensbanen blir nedlagt! At skinner og sviller blir fjernet og brukt til å forlenge Nordlandsbanen fra Fauske til Tromsø. Der har de iallfall humoristisk sans!

”Kraftig vind fra nord”

på formiddagen i dag. 10 sekundmeter og mer i kastene når termikken løsner. Bare 25 grader i skyggen ved 11.30-tiden, men vinden drar godt rett som det er. Å starte og lande med motor i slike forhold ville være hasardiøst. Meteorogrammet viser at det noen hundre meter opp er godt over 30 knop og at vinden der oppe vil ligge på 20 knop de nærmeste dagene.

Derfor brukte jeg en times tid på å feie bort løst gress fra den nye startplassen som jeg ryddet for noen dager siden. Den ligger noen hundre meter til venstre for den store dammen på bildet. Greit å slippe gress som hekter sammen linene og lager problemer.

”Brennevinets forbannelse – et nyttårsforsett”

bare sånn i forbifarten når mange er opptatt av nyttårsforsetter. Historien skal være sann.

Litt før klokken nærmet seg midnatt 31. januar sverget en nordmann høyt og tydelig i venners påhør at nå var det slutt! Ikke mer alkohol på ham i dette liv!

1. januar gikk.

Likeledes 2. januar.

3. januar kom. Lenge satt nordmannen og så på en flaske Absolut på bordet fremfor seg. Ettertenksomt fylte han et glass og utbrøt

NED MED BRENNEVINET!!!

før han tømte glasset i én stor slurk…

”Pol Pot er gravlagt 50 kilometer herfra,”

rett over grensen til Kambodsja. På graven hans blir det rett som det er lagt blomster. Andre despoter, krigsforbrytere og massemordere får også blomster på gravene sine eller ville fått om de hadde noen grav: Hitler, Franco, Pinochet, Lenin, Stalin, Mao med flere.

Pål Steigan er en av de få nordmennene som har håndhilst på Pol Pot. Noen år på 70-tallet var vi partifeller i AKP(ml). Som møll i nattemørket svermet vi rundt lyset fra verdensrevolusjonen/den rette tro, blinde for alt annet. Mennesker har gjort DET før, de gjør det nå, og de vil gjøre det i fremtiden.

Etter noen år forsvant lyset for meg. I ettertid har jeg mang en gang undret meg over hva som fikk oss til å bli blindet i den grad: Sigurd Allern, Sigmund Grønmo, Liv Gerd Valla, Harald Berntsen, Carl Erik Schultz, Lars Borgersrud og mange, mange flere.

Men noen er fremdeles trofaste mot gamle idealer. Mads Gilbert, som akkurat nå trolig befinner seg i Gaza, er en av dem. Vi var partikolleger den gangen i ungdommen. Hans innsats som lege i Gaza er beundringsverdig.

Men når han (i massemedia) sammenligner tilstandene i Gaza med Hades (dødsriket i gresk mytologi), DA MÅ JEG UNDRES!

Hva sa Mads Gilbert om ”dødsmarkene” i Kambodsja den gangen Røde Khmer startet sin nye tidsregning, flyttet folk fra byene og ut på landsbygda og mellom 1 og 3 millioner mennesker skal ha blitt drept eller omkommet i prosessen? En prosess som ikke førte til noen ting.

Hva har Mads Gilbert sagt om de titalls millionene døde i forkant av og i kjølvannet av den russiske og kinesiske revolusjonen i henholdsvis 1917 og 1949? Mads Gilberts beskrivelse av Hades i Gaza fortoner seg som Paradis i forhold til det som skjedde i forbindelse med disse to revolusjonene som begge to har endt opp som feilslåtte sosiale eksperimenter.

Pol Pot er gravlagt. Det samme er det kommunistiske Sovjet. Om ikke lenge er det jordpåkastelse for den kinesiske revolusjonen; det er bare undertrykkingen av annerledestenkende og politisk svada som er igjen.

Og Mads Gilbert…

”Høyderekord med paramotor (tror jeg),”

men kaldt. Jeg startet litt før 17 på et lite felt som jeg hadde ryddet for risplanter og jevnet ut de verste dumpene. Dette blir nok startstedet mitt fremover, tror jeg. Hadde tenkt å gå opp til 3000 meter, men da må jeg nok ha mer klær på meg. Det var ikke så mye vind i dag. Like bortenfor Suntisuk fant jeg en fin boble som dro opp med 4 meter i sekundet med minimalt gasspådrag. Her tilbrakte jeg noen runder. Artig å skru termikk. Det var litt småturbulent i en vindskjæring på omtrent 1000 meter. Sikten var ganske god i dag i forhold til det den har vært i perioder. Flott utsikt over det flate landskaper med grå jord der hvor det dyrkes ris og rød jord der det dyrkes tapioka eller sukker.

”Virtuost flagrer de omkring”

i skumringen, flaggermusene. På idrettsbanen hvor vi startet i helgen, holder de på å sparke fotball. Det slår meg hvordan spillerne faller gjennom i sammenligningen med luftakrobatene. Selv de beste landslagene kan ikke konkurrere her.

Riktignok kan vi mennesker gjøre MANGE ulike ting, men når vi ser på dem som har vært her lenger enn oss, kommer vi sørgelig til kort. Iallfall når det gjelder de ferdighetene de behersker til fulle.

Det er kan hende verdt å bruke litt tid hver dag når du ser et dyr, en fugl, et insekt eller et annet levende vesen og filosofere over hvordan det er mulig, med en hjerne og et nervesystem som er mindre enn vårt, å beherske alle disse kompliserte bevegelsene.

Det er til å undre seg over.

”Nathaniel´s Nutmeg (muskatnøtt på norsk)”

Muskatnøtt skal være blitt brukt som narkotika tidligere og rett som det er senere også, men kan ikke anbefales på grunn av til dels ukontrollerbare bivirkninger.

På 15- og 1600-tallet var imidlertid muskatnøtt ”verdt sin vekt i gull” som universalmiddel mot alt mulig. Muskatnøtt kom fra Krydderøyene i Indonesia, nærmere bestemt fra Run, en liten, utilgjengelig øy i øygruppen Bandaøyene.

”Nutmeg, the seed of the tree [Myristica fragrans], was the most coveted [ettertraktete] luxury in seventeenth-century Europe, a spice held to have such powerful medicinal properties that man would risk their lives to acquire it. Always costly, it rocketed in price when the physicians of Elizabethan London began claiming that their nutmeg pomanders [a mixture of aromatic substances, often in the form of a ball, formerly carried on the person as a supposed guard against infection but now placed in closets, dressers, etc.] were the only certain cure for the plague, that “pestiferous pestilance” that started with a sneeze and ended in death. Overnight, this withered little nut – until now used to cure flatulence [luft i magen] and the common cold – became as sought after as gold.” (Giles Milton: Nathaniel’s Nutmeg, Sceptre paperback 1999, ISBN 0 340 69676 1)

Boka kan anbefales. Den gir et interessant innsyn i en virkelighet som nesten er glemt. De oppdagelsesreisende fra Holland og Storbritannia tok ikke akkurat på hverandre med silkehansker. De innfødte fikk også smake jernneven.

Jeg tillater meg igjen å vise til meg selv (I ALL BESKJEDENHET!!!): Når jeg tar i besittelse ukjent land, enten det er på sykkel eller med paramotor, behandler jeg de innfødte med en konduite som tidligere oppdagelsesreisende burde ha noe å lære av. HADDE DE SISTNEVNTE BARE LEVD NÅ…

”Grisetro og kristentro 2”

Jeg har skrevet tidligere at jeg foretrekker grisetroen, nærmere bestemt den fra Felleskjøpet.

Nå er jula vel forbi, og det er ett år til neste gang. Det er en av flere gamle hedenske høytider som de kristne i Norge har forsøkt å overta. Navnet ”jul” sier at de ikke har lykkes så godt som i Storbritannia med sin ”Christmas” (selv om britene også sier yule eller yuletide). Kristmesse burde vel vært navnet om kristningen av Norge hadde blitt fullført.

”Paramotortreff hjemme”

i går og i dag. Trodde det bare skulle komme 5-6 piloter fra Khoratklubben, men det kom 15 med familie, så vi var vel en 40-50 mennesker i alt.

Det ble litt kveldsflyging fra idrettsplassen da vinden roet seg ned like før det mørknet. Selv hadde jeg tenkt å starte der hvor de tørker tapioka, men så kom det noen regndrypp og skyene så ganske svarte ut bortover. Jeg pakket sammen.

På morgenen var jeg førstemann ut. Var i luften før 7. For første gang startet jeg fra idrettsplassen rett utenfor huset. I farten glemte jeg å ta på vindtett jakke, og det kjentes etter hvert. Det var til dels mye vind oppover.750 meter over havet gikk det fremover med 0 km. Det var litt småturbulent noen steder, spesielt i en vindskjæring, men ellers var det greit.

Siden jeg begynte å fryse litt og jeg regnet med at høydevinden ville slå ned etter hvert, valgte jeg å lande etter 40 minutter.

Artig for folk i Suntisuk å se så mange paramotorer i luften. På kvelden i går var det hundrevis samlet rundt idrettsplassen.

”Fersk mat kan gi overraskelser”

Jeg satt og koste meg med stekt and med ”mot deng” i mørket i går kveld. Plutselig merket jeg at noe krøp ut fra munnviken. Hva var det egentlig jeg spiste? Da jeg tok innholdet på tallerkenen i nærmere øyesyn, så jeg at maten rørte på seg der nede. Anden var død nok; den var stekt. Men ”mot deng” eller røde maur var ikke stekt, og de krøp rundt på tallerkenkanten og blant andestykkene.

Raskt grep jeg tak i den som kilte meg i ansiktet, stirret den i øyene og sa ”Sorry, kamerat” før jeg puttet den i munnen. Deretter kom turen til de andre som nok trodde de skulle slippe unna.

Syrlig og godt…

”Paranoia eller forfølgelsesvanvidd”

er en undervurdert lidelse!!! Når vi nå er på full fart inn i 2009, må jeg bare slå fast dette sørgelige faktum.

- Det kan du ikke mene, Atle! Nå tar du feil?

- Nei, sier jeg (KUNNSKAPSRIK og KLOK som jeg er (– hvorfor skal jeg være nødt til å gjenta dette så mange ganger?)).

– Har du ikke fulgt med i timen? spør jeg strengt. (Unnasluntrere og halvstuderte røvere (for eksempel politikere som Giske) liker å sette sine motstandere på plass på denne måten.)

Hvem har ikke snudd seg og sjekket om det er noen som følger etter på gaten? Men ingen å se.

Hvem skyter ikke opp raketter på nyttårsaften for å holde onde vetter unna? (Det vil si før norske myndigheter bestemte at onde vetter ikke finnes, og det derfor ikke er nødvendig med alle disse rakettene med styrepinne.)

Hvem er ikke engstelig for å gå alene i mørke bygater?

Hvem bekymrer seg ikke når mannen foran deg i innsjekkingskøen på flyplassen er mørkhudet og snakker arabisk med sin kone. Hva kan ikke skjule seg i bagasjen hans?

Vi vet alle at mennesker som er bosatt sør og nord for Sinsenkrysset ikke er til å stole på.

Det er DEM og OSS. Ikke sant? Vi må jo forsvare oss?

Derfor MÅTTE jeg slå til da jeg så denne kniven hos en knivsmed i Kanchanabury. Det er en ekte kukri, en av verdens mest berømte kniver.

Nå ligger den under sengen. I tilfelle…