lørdag 28. februar 2009

”Det må være mye fuktighet i lufta”




når slike skyer dannes allerede ved 11-tiden. I går kom det noen regndråper etter at en sky morsket seg og tordnet rett over her. Det er så disig utover ettermiddagen at det er vanskelig å se de skyene som er noen kilometer unna, om de er små, store eller om de har utviklet seg til nimbuser. Den skyen som det lynte og tordnet fra i går, virket ikke som den var stor nok, men så plutselig smalt det. Jeg må nok tidlig opp om morgenen om jeg skal få fløyet når været er slik.

Det ble en sykkeltur til Kok Noi og litt videre og så en velfortjent kald dusj som ikke akkurat kjentes kald når det er 34 pluss i skyggen. Vel ute av dusjen ser jeg at en flaggermus har kommet inn og flyr rundt. Jeg åpner alle dører i håp om at den vil ut. Men nei. Det vil den ikke. Den tar en runde utenfor huset, men sola er vel for sterk. Det ser ut som den leter etter et sted å slå seg ned. Når den roter seg inn på badet, velger jeg å lukke døra. Litt etter titter jeg inn. Da henger den avslappet under dusjen. Jeg satser på å vekke den når det blir mørkt ute i kveld…

Ved 14.30-tiden begynner tordenen å rulle på ny enda skyene ikke ser spesielt truende ut. Flott å se hvordan de bygger. Lubne og faste som blomkålhoder. Litt senere begynner det å bøtte ned over Nong Yai, noen kilometer herfra. Snart regner det her også, men bare en halvtimes tid.

fredag 27. februar 2009

”Sakset fra menighetsbladet i ….”

Det vil være en god hjelp for alle som holder orden på kirkegården, om alle vil klippe gresset på sine egne graver!

torsdag 26. februar 2009

”Når jeg ser en ung mann komme ut fra et skjenkested,”

er jeg nær ved å utbryte: Unge mann, du er på urett vei – vend om!

onsdag 25. februar 2009

“Det lukter svidd når varmen blir for sterk”


uansett hvor mye jeg rører. Det gjelder ikke minst for de siste dagenes innlegg i denne bloggen. Om ondskapen som forkler seg som ”Lysets engel”, om antisemittisme. Altså de som berører politiske spørsmål. Det kan vanskelig bli annerledes. Kan hende er det selveste Lucifer, eller Djevelen, som befinner seg i ”den sorte gryte”?

Da kan det være befriende å se på de små ting. Sommerfugler som flagrer omkring. Et spurvepar som kurtiserer hverandre. En edderkopp som spinner sitt nett en sen kveldstime.

tirsdag 24. februar 2009

“37 grader i skyggen”


i går, så jeg valgte å sykle en tur for å få litt vind i ansiktet. De siste dagene har skyene bygget en del, og det har tordnet og regnet kraftig. Men ikke her. Denne tordenskyen som var i rask utvikling, slapp i Nong Ki, omtrent 40 km herfra. Vannet skal ha stått 10 cm i gatene der. Selv har jeg kjent meg litt slapp på grunn av tendenser til halsinfeksjon. Det er fremdeles litt vanskelig med startplassene ”mine” som fylles opp med tapioka. Mulig jeg må dra til Khorat for å få fløyet.

mandag 23. februar 2009

”Årets først jordbær – mmmm!”


Lyst på ett, eller? Dette er ekte vare, norske jordbær dyrket i et varmere klima, men smaken er den samme.

søndag 22. februar 2009

“Lucifer – en lysets engel”

Rett etter 2. verdenskrig publiserte Ronald Fangen romanen ”En lysets engel” som blant annet handler om hvordan en ung og idealistisk mann havnet i Nasjonal Samling.
Ondskapen, symbolisert ved Djevelen eller Lucifer, lever i beste velgående omkring oss. Nå som før. Hvor fristende er det ikke å utføre en ondskapens handling dersom det kan føre til at det ”gode” seirer? Og hvor mange har ikke erfart at gir du Fanden lillefingeren, så tar han fort hele hånden og mer til?

Derfor er det befriende at Argentina, som etter 2. verdenskrig huset så mange nazister fra Tyskland, utviser en britisk katolsk biskop fordi han offentlig uttrykker tvil om omfanget av jødeutryddelsene under siste verdenskrig (se klipp fra The Guardian nedenfor – der er også adressen til biskopens blog).

Burde ikke den kjente muslimske lederen Yusuf al-Qaradawi, som de siste par ukene har kommet med sterkt antisemittiske uttalelser der han har hyllet Adolf Hitler for å ha straffet jødene, erklæres persona non grata i Europa?

Mer om den samme Yusuf al-Qaradawi: ” In a sermon, which aired on Al-Jazeera TV on January 9, 2009 (as translated by MEMRI), Al-Qaradhawi stated:

"Oh Allah, take your enemies, the enemies of Islam. Oh Allah, take the Jews, the treacherous aggressors. Oh Allah, take this profligate, cunning, arrogant band of people. Oh Allah, they have spread much tyranny and corruption in the land. Pour Your wrath upon them, oh our God. Lie in wait for them. Oh Allah, You annihilated the people of Thamoud at the hand of a tyrant, and You annihilated the people of 'Aad with a fierce, icy gale. Oh Allah, You annihilated the people Thamoud at the hand of a tyrant, You annihilated the people of 'Aad with a fierce, icy gale, and You destroyed the Pharaoh and his soldiers — oh Allah, take this oppressive, tyrannical band of people. Oh Allah, take this oppressive, Jewish, Zionist band of people. Oh Allah, do not spare a single one of them. Oh Allah, count their numbers, and kill them, down to the very last one.”

Her følger mer:
In a recent speech broadcast on al-Jazeera in Arabic, Qaradawi stated (this is a direct translation):
“Allah imposed Hitler upon the Jews to punish them — and Allah willing, the next time will be at the hands of the believers.

His televised speech went on to say that he hopes to die as a martyr killing Jews. The broadcast can be viewed directly at:
http://littlegreenfootballs.com/article/32643_Top_Islamic_Cleric_Wishes_for_Another_Holocaust_at_the_Hands_of_Muslims”

I Iran sitter det en mulig katastrofe av en president: Mahmoud Ahmadinejad. Det er nødvendigvis ikke han selv som er katastrofen, men OPPFATNINGEN av ham. Om ham står følgende i Wikipedia: ”One of Ahmadinejad's most controversial statements was one in which, according to the initial Islamic Republic News Agency translation, he called for the state of Israel, referring to its government, to be "wiped off the map," though the translation and interpretation of the comment is disputed.[15][16] He has also been condemned for describing the Holocaust as a myth,[15][17] which has led to accusations of anti-semitism; the interpretation of this quote is also disputed.[18] In response to these criticisms, Ahmadinejad said “No, I am not against Jews, I respect them very much.”[19], and "I'm not saying that [the Holocaust] didn't happen at all. This is not the judgment that I'm passing here"[20]”

Et Iran med mulighet til å lage atomvåpen er en alvorlig trusel mot freden i Midt-Østen dersom Israel og USA er overbevist om at Iran kommer til å bruke atomvåpen for å utslette Israel. Ingen av disse landene er ”engler”. Alle tre landene kan bli fristet til å opptre som en ”lysets engel” og sette i gang en ukontrollerbar kjedereaksjon.

http://www.guardian.co.uk/world/2009/feb/20/argentina-priest-expulsion:
Argentina expels Catholic bishop who questions Holocaust
• Briton told to leave for 'concealing true activity'
• Jewish groups welcome interior ministry's order
· Rory Carroll and Oliver Balch in Buenos Aires
· The Guardian, Friday 20 February 2009
· Article history
Argentina ordered a British bishop who has questioned the truth of the Holocaust to leave the country last night or face expulsion, reigniting a controversy which has dogged the Vatican. The interior ministry said Richard Williamson, a conservative Catholic who headed a seminary near Buenos Aires, had 10 days to leave.

http://dinoscopus.blogspot.com/:
Dinoscopus
The home of the weekly columns of Bishop Richard Williamson, of the Society of St Pius X

lørdag 21. februar 2009

“Erkebiskopen av Canterbury”

besøkte New York en gang i 30-årene. Ved ankomst holdt han en pressekonferanse. Den første pågående journalisten fyrte løs med en gang: ”Skal erkebiskopen gå på nattklubb mens han er i New York?”

”Er det nattklubber her i New York?” spurte erkebiskopen mens han prøvde å summe seg og samle tankene.

Neste dag var hovedoverskriften i en av New Yorks aviser: Erkebiskopens første spørsmål ved ankomst til New York,: ”Finnes det nattklubber i New York?”

fredag 20. februar 2009

”Man gjør seg sine refleksjoner av og til”


når man driver med luftsport. Disse to lå på starten i Khorat tidlig en lørdag morgen. Ikke en sjel å se. Hadde det skjedd et under slik at piloten bare kunne kaste krykkene og fly opp i det blå? Eller var det en advarsel til oss om ting som kan skje om vi ikke tar sikkerheten på alvor?

Man kan bare undres.

torsdag 19. februar 2009

”Nye startforsøk rett utenfor Suntisuk”,


men det ble med forsøkene. Jeg tenkte jeg skulle starte fra den plassen jeg hadde ryddet, men vinden var for mye fra siden her (se bildet). I stedet flyttet jeg litt til høyre hvor de har planert for å dyrke ris senere.

Det var nok vind til baklengsstart, men da jeg var klar til å starte var det ikke mer enn at vingen løftet seg et par meter opp. Jeg ventet og ventet på en vindøkning som aldri kom. Så ble det to forsøk på å starte forlengs, men begge ganger var vinden litt for skiftende og skjermen trakk kraftig til siden.

Nå var jeg så svett og sliten at tunga nesten hang ut av munnen.. Dessuten var klokken godt over halv seks, og det ville uansett blitt en kort tur. Nytt forsøk i morgen fra Kok Noi, tenker jeg.

onsdag 18. februar 2009

"Har vi ingen ting lært?"

Sakset fra Aftenposten nettutgave på onsdag (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2933266.ece):

"Seiglivede stereotyper

I en undersøkelse utført av Anti-Defamation League og offentliggjort i forrige uke kommer det fram at stereotyper om jødisk makt i næringslivet fortsatt står sterkt i Europa.

31 prosent av de spurte i Østerrike, Frankrike, Ungarn, Polen, Tyskland, Spania og Storbritannia gir jøder i finanssektoren skylden for den økonomiske krisen.

Mark Balloch-Brown i det britiske utenriksdepartementet sier at antisemittiske angrep også har hatt en bratt økning i Storbritannia."

Som nevnt forleden, har den kjente muslimske lederen Yusuf al-Qaradawi de siste par ukene kommet med sterkt antisemittiske uttalelser der han har hyllet Adolf Hitler for å ha straffet jødene.

Jødehatet eksisterte lenge før Hitler og døde selvsagt ikke med ham.

Likevel er det ikke annet enn en tragedie at mange i Europa trekker dem frem som syndebukker enda en gang. Må aldri behandlingen av jøder som annenrangs borgere og utryddelse av jøder få lov til å gjenta seg.

”Godt forsøk i Kok Noi”





Men det ble med forsøket. Vinden var veldig skiftende på retning og svære maskiner (bilde) herjet ute på flyplassen ”min”. Vindmarkøren hang og slang en times tid mens jeg ventet. En liten dustdevil (bilde) passerte noen meter fra meg ved 16.30-tiden. Ikke noe godt tegn, spør du meg.

Store berg av tapioka (bilde) tårnet seg opp i den andre halvdelen av plassen. Får nok forsøke en annen dag. Jeg vil gjerne ha litt vind inn når jeg starter for første gang med ny motor.

tirsdag 17. februar 2009

”Heil Hitler, Allah er stor, Gud være lovet!”

Sakset fra Aftenpostens nettutgave sist mandag morgen (http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article2928690.ece) : ”Via TV-stasjonen Al-Jazeera har den kjente muslimske lederen Yusuf al-Qaradawi de siste par ukene kommet med sterkt antisemittiske uttalelser der han har hyllet Adolf Hitler for å ha straffet jødene. Den samme Qaradawi er formann for det europeiske fatwaråd. Dette rådet brukes av Islamsk Råd i Norge til å avgjøre viktige teologiske spørsmål.”

Vi må ikke glemme at en viktig årsak til jødehatet som har utviklet seg gjennom hundreårene etter Kristi død, er denne (enkelt formulert): De kristne kunne ikke låne ut penger mot rente; det stred mot Guds vilje. Men mange hadde behov for å låne penger. Jødene KUNNE låne ut penger mot rente, noe som er forutsetningen for et fungerende bankvesen. Opp gjennom historien har jødene til tider vært annenrangs og tredjerangs borgere og har stått lagelig til for hugg når de kristne har trengt syndebukker.

GRENSELØST NAIV som jeg har vært (og fremdeles er) har jeg forsøkt å tro godt om folk. Etter hvert har jeg begynt å se det som en kuriositet at Hitler, Allah, Gud, Mao, Stalin, Pol Pot, Pinochet, Mugabe, osv. osv. fremdeles har sine svorne tilhengere på denne lille kloden (som vi har til felles, enten vi vil eller ikke). Dessverre er det ikke bare en kuriositet.

I min GRENSELØSE NAIVITET mener jeg at det burde gå an å leve i fred sammen. Det burde være unødvendig å bruke politisk overbevisning, Guds og Allahs navn som påskudd til å lage ufred og ta livet av hverandre slik mange politisk troende, en del kristne og muslimer har gjort/gjør/vil gjøre i fortid/nåtid/fremtid.

POLITISK OG RELIGIØS GALSKAP HAR ALDRI VÆRT OG VIL ALDRI BLI NOE ANNET ENN GALSKAP. Det som er annerledes i forhold til annen galskap, er at det er ORGANISERT GALSKAP. Det gjør det hele så mye verre.

I parentes bemerket ville muligens dette lille innlegget blitt rammet av det mye omtalte forslaget til endring av blasfemiparagrafen. Jeg kunne med andre ord risikert å blitt hanket inn av en hijab-tildekket politikvinne om jeg hadde drøyet med å publisere dette innlegget.

Nå risikerer jeg bare å bli rammet av en fatwa av det ovenfornevnte europeiske fatwaråd. I og med at formannen for rådet, Yusuf al-Qaradawi, hyller Adolf Hitler for å ha straffet jødene, ville jeg anse det som en ære, om enn en tvilsom sådan.

mandag 16. februar 2009

”Tid for økonomisk tsunami”


på startplassen min (se bildet)? Det bare hoper seg opp med tapiokaberg på tørkeplassene rundt i provinsen. Kan snart begynne å fly hang her om avsetningen ikke blir bedre snart. Jeg syklet en tur til Kok Noi og starten ”min” der. Svære tapiokafjell der også, men det bør være startbart.

søndag 15. februar 2009

”Mens piloter i Norge fryser”



og må lande på grunn av kulda, er det behagelig temperatur her nå. Fristende å leke seg med solkula om kvelden og fly formasjon like før det mørkner.

lørdag 14. februar 2009

”Feilen lå her!”


Det var ikke kontakt mellom ledningen og plugghetten. Det fant de ut på et Yamaha-verksted i Khonburi. Jeg fikk også ny tennplugg (den som fulgte med hadde ikke riktig varmeverdi og kunne ved langvarig bruk gjøre skade på motoren. De sa de iallfall på verkstedet). Når jeg i tillegg for noen dager siden oppdaget at termostatpluggen på toppen av motoren var i ferd med å skru seg ut, så synes jeg det begynner å balle på seg. I Khorat fikk jeg montert en AV/PÅ-bryter for å kutte strømmen; det kan være greit å ha

Jeg fikk derfor en annen til å prøvefly motoren lørdag morgen. Så nå er jeg klar til å fly med den nye motoren. IGJEN!

torsdag 12. februar 2009

”Møkk skal det bli”

Murphys lov slår visst aldri feil! Jeg tenkte jeg skulle full-lade batteriet til paramotoren her i dag; det begynte å bli litt slapt på de siste startforsøkene forleden. Greit å ha toppladet batteri når jeg leverer motoren i morgen for å få orden på startingen.

Først koblet jeg laderen til batteriet, minus først og så pluss. Jeg stusset litt over at det begynte å ryke med en gang, men tenkte at det var noe støv som gikk opp i røyk. Deretter koblet jeg laderen til nettet. Det fortsatte å ryke. Laderen ble varm. En liten fjær inne i laderen ble rødglødende. Et øyeblikk etter sa det POFF! Så tok laderen kvelden. Hva var det for noe møkk jeg hadde kjøpt? Jeg følte meg som Per eller Pål fra eventyret om Askeladden og de gode hjelperne (se utdrag nedenfor):

”Så var det tre brødre borte i en skogbygd; den eldste hette Per, den andre hette Pål og den yngste Espen Askeladd, av det han støtt satt og grov og raket i asken. Men den søndagen da det ble lyst opp om skipet som kongen ville ha, var det som av en hendelse at han var ved kirken han også. Da han kom hjem og fortalte det, ba Per, som var den eldste, mor si om niste; for nå ville han i veien og friste om han kunne bygge skipet og vinne kongsdatteren og halve riket.
Da han hadde fått nisteskreppen på nakken, strøk han av gårde. På veien møtte han en gammel mann, som var så kroket og gudnådslig. "Hvor skal du hen?" sa mannen. "Jeg skal bort i skogen og gjøre trau til far min, han liker ikke å ete i lag med oss andre," sa han Per. "Trau skal det bli!" sa mannen. "Hva har du i sekken din?" spurte mannen. "Møkk," sa han Per. "Møkk skal det bli," sa mannen.
Så strøk han Per bort i eikeskogen og hugg og tømret alt det han vant; men alt han hugg, og alt han tømret, så ble det ikke annet enn trau og trau. Da det led til middags, skulle han ha seg noe å leve av og tok opp nisteskreppen sin. Men det var ikke mat, det som var i nistesekken. Da han nå ikke hadde noe å leve av, og det ikke gikk likere med tømringen, ble han kei av arbeidet, tok øksen og sekken på nakken og strøk hjem til hu mor igjen.”

Free Counters
Free Counters

free counters

onsdag 11. februar 2009

”Spenning i hverdagen er nødvendig”

Iallfall når det er snakk om tennpluggen på den nye paramotoren min. Den vil ikke starte akkurat nå! Fra tidligere erfaring med totaktsmotorer vet jeg at de er personligheter. Mange av dem trenger særbehandling… For å si det slik.

Etter diverse startforsøk ble det lille motorsykkelbatteriet flatt og måtte lades opp. Men tror du det virket etter ladingen? NEI!!!

Da var det jeg tok med meg primadonnaen inn i et mørkt rom. Jeg ville godsnakke med den (eller henne om du vil). Og sjekke om det var tenning. For å kontrollere det som skjedde, hadde jeg med meg en motorkyndig person (han var forresten fra Bergen uten at jeg tror det hadde noen betydning). Vi stirret på tennpluggen begge to. Jeg kjørte elstartereren. Ingen gnist! Ikke et lysglimt!!

Mørket var nesten øredøvende. For å si det slik.

tirsdag 10. februar 2009

Murphys lov ”Alt som kan gå galt, går galt”

har virkelig noe for seg. Prøv å skyve en påsmurt brødskive utfor bordplaten; den vil nesten bestandig lande med smørsiden ned. Når du velger den køen som raskest vil føre deg frem til kassa i supermarkedet, slår det så godt som aldri feil at du velger gal kø.

Nå er det paramotoren min som begynner å leve opp til den nevnte loven.. Mer om det senere. Akkurat nå er jeg (litt) for irritert. Lurer du på hva som ikke funker, er svaret mitt ”Ingen kommentarer!”

mandag 9. februar 2009

”Endelig ny paramotor, men”

det er bestandig et MEN. Så også i dag! Tenkte jeg skulle prøve motoren i dag. Av en eller annen grunn (?) var det ikke så mye strøm på batteriet at det rakk til mer en to-tre vellykte starter. Så var det ikke mer strøm. Siden batteriet lades når motoren går, tenkte jeg at jeg skulle kjøre motoren litt. Jeg økte turtallet litt fordi jeg tenkte at det ble trukket strøm om motoren bare gikk på tomgang. Etter 10 minutters kjøring stoppet motoren helt plutselig, og siden har jeg ikke fått den til å gå. Av en eller annen grunn!

Motoren får iallfall bensin, det er sikkert. Tennpluggen så svart ut, mulig det er et sotbelegg på grunn av 6 % olje under innkjøringsperioden (5 timer før jeg kan gå ned til 4 %). Kan hende er batteriet så flatt at det tapper tennpluggen for strøm? (men jeg trodde ikke det var mulig). Eller ble motoren så varm at den ble ødelagt? Men kjølevannet kokte ikke. Eller sviktet termostaten som setter kjølevannet i sirkulasjon?

Jeg får prøve med ny tennplugg først. Om jeg får tak i det. Forsøkte i går, men pga språkproblemer fikk jeg først en rull med isolerende elektrotape!!! – Jeg må ha en Bosch tennplugg av en bestemt type som de bruker på Yamahamotorer. Etter en times jakt i språklig ”mørke” og godt over 30 grader i skyggen begynte jeg å føle meg litt ”ting tong” (som de sier her) i bollen. Bedre lykke en annen dag…

lørdag 7. februar 2009

”Endelig ny paramotor,”





men startplassen var absolutt ikke ideell for å ta den første turen med ny motor. Det var rigget til en svær scene for kveldens og nattens konsert. Startbanen var så kort at det ikke gikk an å overfly scenen. Ut mot sjøen var det en del småtrær som man eventuelt måtte svinge unna om man ikke fikk tilstrekkelig høyde. På høyre side var det rullet ut piggtråd og satt opp lysarmatur på to meter høye stålstenger.

Intuisjonen min sa at dette ikke var et startendes sted for meg.

Jeg fikk imidlertid prøvekjørt motoren på bakken. Elstarten fungerte slik den skulle. Motoren er en stillegående Yamaha på 150 kubikk med 22 hester. Vannkjøling. 8 liter bensintank. Så vidt jeg klarte å reise meg opp uten hjelp. Dette skal nok bli bra!

Det var drøyt 10 piloter som fløy, og det ble til dels spennende starter. Egentlig litt for spennende. En pilot hadde kursen rett mot scenen, men rakk å svinge til høyre; ingen scenedebut på ham. En annen sparket borti et tre under avgang (stønn fra publikum). En tredje pilot fikk motorkutt og måtte foreta en nødlanding i vannkanten med påfølgende utrykning med blålys og sirener, men det gikk helt greit.

Selv trivdes jeg veldig godt på bakken! Jeg hjalp en del piloter ut. I all støvføyken og med blikket rettet mot himmelen rotet jeg meg inn i piggtråden som heldigvis ikke var av det skarpeste slaget.

”Mangfold og enfold”


”Det var en gang…” – ja, jeg begynner slik, for SÅ lenge er det siden jeg ble med noen på medlemsmøte i Unge Høyre. Det var den gangen de snakket om selveierdemokratiet og det pluralistiske (mangfoldige) samfunnet. Og trodde på det! Det var etter ”By og land, hand i hand”, men før ”Trygghet i fellesskapet”.

Men det ble med det ene møtet. Eller var det to?

Etterpå har jeg undret på hvor det ble av mangfoldigheten? Spesielt i media. Mangfoldet av radio- og TV-kanaler skulle være en velsignelse. Spissformulert ble de bare mangfoldige i antall, samtidig som innholdet beveget seg mot enfold. Kanskje ”kremmerpartiet” Høyre, den gangen for lenge siden, glemte at medieproduktene måtte selges?

Ellers har jeg i min enfoldighet lenge lurt på hvorfor logoen til Høyre ser ut som ett tørk blåfarget toalettpapir? (Sannsynligvis er det fantasien min det er noe galt med. Men det ligner jo, gjør det ikke? Skitt au! sier nå JEG.)

Det må være noe med partiet Høyre. Som det står i Aftenpostens nettutgave i dag, lørdag 7. februar: ”Det virker bare som om Høyre danser rundt i Never-never land, sier Aarebrot, og bruker også det engelske uttrykket «barking up the wrong tree» om det som skjer i Høyre nå.”

Har det ikke bestandig vært slik? Spør nå JEG. Og tar en titt på det flagrende toalettpapiret som Høyre av en eller annen grunn har som logo.

fredag 6. februar 2009

”Suleiman 1, sultan av Tyrkia 1520-1566”


I en bruktbokhandel kom jeg over en bok av Lord Kinross: ”The Ottoman Centuries. The Rise and Fall of the Turkish Empire”. Den kom ut for litt over 40 år siden og er med sine 640 tettskrevne sider en liten murstein av en bok. De ottomanske sultanene styrte i omkring 500 år. Suleiman I styrte da Tyrkia var på det mektigste og det ottomanske riket strakte seg nesten til Wien. Boken kan anbefales.

Det mest interessante ved boken, synes jeg, er at den fremhever at islam ikke ble påtvunget folk i de landene som ble erobret. De kunne i perioder rimelig fritt praktisere sin egen religion enten de var kristne eller jøder. De områdene som kom under tyrkisk herredømme, ble heller ikke skattlagt så hardt som under kristent styre. I mange tilfeller ble derfor de tyrkiske herskerne ønsket velkommen. Sultanens livgarde, janitsjarene, bestod til tider for en stor del av kristne.

Men de var ikke bare ”greie gutter” (SOM JEG, bare for å nevne et HELT TILFELDIG eksempel,,,). De ottomanske sultanene i Tyrkia praktiserte brodermord for å unngå kamp om makten. Hodene rullet og blodet rant i felttogene gjennom flere hundre år.I Transilvania (og eller i verden, ikke minst i filmverdenen) lever fremdeles minnet om Vlad Dracul som kjempet mot tyrkerne. Den tyrkiske massakren i Kossovo er ikke glemt i Serbia.

torsdag 5. februar 2009

”Starttrening i Khorat”


er tungt når det er varmt, svak oppoverbakke, man veier bare 50 kg og skjermen er på 25 kvadrat, men det gikk det også!

onsdag 4. februar 2009

”Rask sykkeltur til Hat Chom Tawan”

på formiddagen. En time og førtifem minutter med innlagte drikkepauser. Forrige gang jeg var der rant vannet over demningen. Nå var innsjøen tappet ned en meter for å gi vann til rismarkene nedenfor. Behagelig temperatur på omtrent 30 grader. Ingen døde slanger å se i veikanten i dag. Tidligere har det vært opptil ti slangelik på samme veistrekningen.

En traktor satt fast i gjørma like ved Satakean. Hadde han brukt vannbøfler, hadde han ikke hatt det problemet. (Hvorfor sluttet de egentlig med det og begynte å bruke dyrene bare til mat?) En dame trillet en tørrlagt motorsykkel; sikkert varmt. Da er det greit å gå for egen muskelkraft. Kjenne at kroppen fungerer.

tirsdag 3. februar 2009

”Knall og fall”



er noe alle som flyr HG og PG uten eller med motor, er fortrolige med. Bildene fra den lokale ”sanam bin khruang ron” i Khorat er bare en liten påminnelse om det.

mandag 2. februar 2009

”Jaja…”


- denne teknikken!

Jeg så frem til å prøve den nye motoren på søndag, men Murphy’s lov slo til igjen. Denne gangen var det den nye startmotoren som ikke var samarbeidsvillig. (Den hadde visst virket dagen før…).

Ellers så motoren fin ut. Yamaha 150 kubikk, 22 hester, vannkjøling og elstart. Den var svært stillegående også. Dette blir nok bra når jeg forhåpentligvis tar første turen til helgen i Khonburi 20 km herfra.